Historien føles ikke lang i noen deler av filmen, bildene er fantastiske og soundtracket er som det skal være i en Fransk film. Du kjenner kanskje igjen noen av de humoristiske virkemiddlene og fortellerstemmen hvis du har sett "Den fantastiske Amelie fra Montemartre", men de er tonet litt ned her, de viker for melankolske, skjønne og flotte bilder. Historien er gripende, men jordnær, ikke svulstig men føles så nær at det er skummelt. Den spesielle kameravinklingen gjorde det bare mer personlig for meg.
Nesten fra første bilde elsket jeg filmen, og det faktum at jeg gråt tre ganger under den drøyt tre timer lange historien sier litt. Det er det lenge siden jeg har gjort.
Denne filmen skal du se i år, sånn er det bare.

No comments:
Post a Comment