Skolereformer

I dagens samfunn er skolerformer ganske ålreite saker å få seg en stortingsperiode eller en regjering på. Skolen er ikke god nok, Norsk ungdom sliter som aldri før, men gjør vi virkelig det? Selv så går jeg for fjerde året på videregående og etter den siste reformen (Kunnskapsløftet anno 2006, courtesy of Høyre) syns jeg ikke skolen har blitt så mye bedre, det er heller motsatt.
Kunnskapsløftet skulle gjøre hverdagen enklere å analysere både for lærere og elever, vi skulle få et mer oversiktelig system, så Høyre brukte 100 millioner på å skifte navn på studieretningene, lansere en ny skoleportal (som floppet helt) og gjennomføre de første nasjonale prøvene.

Nå har jeg ingenting imot at Norske politikere bruker penger, men de må kunne brukes fornuftig, først når vi endelig fikk en rødgrønn regjering fikk vi laptoper og skolebøker som det har stått i loven så lenge. Men gratis skolebøker og laptoper har ikke løftet resultatene i matte og realfag enda. Tvert imot blir norske ungdommer dummere og dummere. Da har opposisjonen funnet seg en fin blink og vi har allerede sett avgangen til en statsråd. Det at opposisjonen nå angriper sin egen reform og sitt eget skoleverk syns jeg rett og slett er latterlig, jeg får bare lyst til å rope ut til Kristin Clemet og andre høyre populister "HOLD KJEFT" det er er deres skyld at skoleverket er så rævkjørt akkurat nuh uansett.

Reformen kommer uansett ikke til å vise resultater før den er kjørt inn, og det er ikke gjort på ett år eller to. I grunnskolen slet de lenge med reform 90, 94 og 97, men de greide da til slutt å få til noe brukbart, ihvertfall i hjemkommunen min. Det er også endel styr om skolen skal bestå av basisgrupper og ikke klasser. Nå som skolene akkurat har innført grupper og delt opp klasserommene til åpne landskap kommer nok en gang politikerne inn og sier at undersøkelsene fra 2006 (da vi ikke hadde noen plan for åpne løsninger i klassesituasjoner) viser at dette ødelegger for ungdommene som skal sitte der, noe som igjen er å vri statistikk om til sitt eget syn.

De jeg syns mest synd på er oss elever som må sitte stille, følge med og holde kjeft. Vi skal helst la vår egen utdanning dikteres av folk som sitter i Oslo og sikler på den neste regjeringsperioden. Hvis vi først snakker ut om noe (nasjonale prøver feks) så blir vi helst overkjørt på et økonomisk grunnlag. Vi tenker heller ikke langt nok til å forstå våre lederes ufattelig visdom og bør derfor være stille.

Lærerene har det heller ikke enkelt, de sliter stadig med å uttale programfag istedet for studierettningsfag og programmer istedet for studierettninger. Reformen skulle forenkle skolesystemet men ser ut til å bare gjøre det verre. Nå må politikerne snart ta et standpunkt, finne ut hva de egentlig vil, gjennomføre det og la skolesystemet ta seg av resten. La lærerene og rektorene få gjøre jobben sin og la elevene lære.