Jeg har ofte drømt om den sommeren, med meg og gutta, ingen forpliktelser. Bare guttene, veien, festivalene og historiene.
I år kunne godt vært det året, det startet på en måte bra. En del gode folk ble single og det løser jo en del. Så var det meldt fint vær og det forakter man jo heller ikke. For å toppe alt er mesteparten av oss ressursterke nok til å ta en liten roadtrip med påfølgende påkjenneninger.
Sommeren kom og gikk uten mange av de turene. Folk reiser bort, folk har forsvunnet og folk har forandret seg. Jeg liker ikke å tro jeg har forandret meg, men det har jeg sikkert. Akkurat nå er jeg litt redd for å bli ensom...
